Det er fortsatt en rådende idé at hvis en vitenskapelig artikkel har gjennomgått grundig fagfellevurdering og er publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift, så må den være feilfri. Men en kreftforsker og professor i molekylær onkologi med et solid rykte og suksess rate i sitt felt har kommet til den sjokkerende erkjennelsen at ikke alt er som det skal være når det gjelder vitenskapens integritet.
Jennifer Byrne ved University of Sydney begynte sin reise mot sannheten etter å ha oppdaget noen uregelmessigheter i vitenskapelige artikler om menneskelige gener og kreft.
Hun la merke til at DNA-typen som var nevnt i disse artiklene helt tydelig ikke var den samme typen som forskerne som skrev artikkelen faktisk testet, så hun begynte å skrive til disse forskerne, samt redaktørene for avisene som publiserte artiklene for å informere dem om problemet.
Sammen med sin kollega Cyril Labbé ved universitetet i Grenoble i Frankrike, brukte Byrne en programvare kalt SciDetect, som identifiserer falske vitenskapelige artikler
Ved hjelp av dette programmet fant Byrne og Labbé ut at alle de fem artiklene de gjennomgikk hadde brukt feil primer [DNA-fragmenter]. De publiserte sine funn i tidsskriftet Scientometrics.
Byrne hadde forventet at disse artiklene ble korrigert, men istedet ble hun møtt med blandede reaksjoner. I stedet for at alle artiklene ble enten rettet eller trukket tilbake, ble bare to av de fem hun identifiserte som feilaktige, trukket tilbake – og det tok så lang tid som to år før dette skjedde, ikke akkurat en rask respons for å opprettholde faglig integritet.
Det interessante er at de fem artiklene som Byrne og hennes kollega identifiserte ikke engang var forfattet av de samme menneskene, noe som tyder på at forskningsjuks er mye mer vanlig enn at det bare hører til i noen få, skjeve hjørner av den vitenskapelige verden.
«Vi ønsket å lage en rimelig og omfattende beskrivelse av et fenomen som, hvis det viste seg å være korrekt, er viktig,» svarer Byrne på spørsmål om hvorfor hun brukte så lang tid vekk fra sine vanlige arbeidsoppgaver for å forfølge dette store problemet i den vitenskapelige litteraturen. «Mange av disse artiklene kan være korrekte, men hvis det er et snev av et systematisk problem i litteraturen som ikke er slik det blir fortalt, er det virkelig alvorlig.»
Etter å ha møtt mer enn nok motstand i å prøve å rette opp disse fem spesifikke artiklene, innså Byrne og Labbé at det er langt flere artikler der ute med lignende problemer. Etter å ha gjennomgått både PubMed og Google Scholar, snublet de to over minst 30 artikler som benyttet seg av samme feilaktige metodikk som de opprinnelige fem.
Dette er tross alt bare ett område av vitenskapen hvor disse problemene ble observert, et relativt begrenset område av forskningen som fokuserer på bare én type kreftgen, kalt TPD52L2. Det finnes sannsynligvis hundrevis, om ikke tusenvis, av andre artikler fra andre områder av kreftforskning og annen sykdom som er basert på liknende feilaktige premisser.
I sin artikkel synliggjør Byrne og Labbé hvordan, basert på det faktum at noen av disse artiklene inneholdt informasjon som ble hentet inn fra eksterne selskaper, «vitenskapen» i sin alminnelighet kan inneholde innkjøpt data som er full av feil og feilaktig informasjon som, i noen tilfeller, blir grunnlaget for klinisk praksis.
«Folk forsker på kreft for å bedre livene til de kreftsyke. Dette er ikke morsomt, og konsekvensene for slik uredelig forskning kan være katastrofale,» skriver Byrne i sin artikkel. «Dette er begynnelsen på veien til bedre medisiner for pasientene. Hvis begynnelsen i utgangspunktet bare er humbug, hva er da vitsen til slutt?»
Du kan lese originalartikkelen her.
Kilde: Retraction Watch
Kategorier:Nyheter
ÅPENBART 
Legg igjen en kommentar