Følgende er sammendraget til en studie gjennomført av Dr. Philippe Grandjean og Philip J. Landrigan og publisert i The Lancet i februar 2014, her.
«Nevrologiske funksjonshemninger, inkludert autisme, ADHD, dysleksi og andre kognitive svekkelser påvirker millioner av barn over hele verden, og noen diagnoser synes å være økende i frekvens. Industrielle kjemikalier som skader utviklingen av hjernen er blant de kjente årsakene til denne økningen. I 2006 gjorde vi en systematisk gjennomgang og identifiserte fem industrikjemikalier som utviklingshemmende nevrotoksiner; bly, metylkvikksølv, polyklorerte bifenyler, arsen og toluen. Siden 2006 har epidemiologiske studier dokumentert seks nye nevrotoksiner; mangan, fluor, klorpyrifos, diklor-difenyl-trikloroetan (DDT), tetrakloretylen og polybromerte difenyletere.
Vi postulerte at enda flere nevrotoksiner forblir uoppdaget. For å kontrollere pandemien av utviklingsnevrotoksisitet foreslår vi en global forebyggende strategi. Uprøvde kjemikalier bør ikke antas å være trygge for hjernens utvikling, og kjemikalier i eksisterende bruk og alle nye kjemiaklier må derfor testes for utviklingsnevrotoksisitet. For å koordinere dette arbeidet og for å akselerere overføringen fra vitenskap til forebygging, foreslås det en hastig dannelse av et nytt internasjonalt klareringshus.»
Vi anbefaler å lese hele studien, men vil påpeke følgende punkter verdt å merke seg ut fra sammendraget:
– Fluor som et nevrotoksin.
– Et «nytt internasjonalt klareringshus» er ikke opprettet pr. d.d.
– Hvis forskningen har oppdaget elleve nye nevrotoksiner bare siden 2006, hvor mange finnes egentlig?
Det blir ofte sagt at det er mengden som avgjør hvor giftig et stoff er, og «alt er giftig bare man får i seg store nok doser». Men dette er ikke riktig.
Solide studier viser bl.a. at noen stoffer er giftige i svært små doser og at tidspunkt for eksponering er vel så avgjørende (foster, barn, voksen), at noen stoffer har en sterkere effekt ved lave doser enn ved større doser og at nevrotoksiner og hormonforstyrrende stoffer som alene ikke har noen effekt kan være svært skadelige når de virker sammen.
(Illustrasjonsbildet øverst er fra Lancet-studien, under tittelen «Functional MRI scans show abnormal activation in the brain.»)
Kategorier:Nyheter
ÅPENBART 
Legg igjen en kommentar