«Det er en sjelden erkjennelse,» skrev mikrobiologen René Dubos i 1961, «at ethvert samfunn har sine særegne sykdommer – ja, at enhver sivilisasjon faktisk skaper sine egne sykdommer.»
Er vår tids allergier, og da særskilt matallergier, skapt av oss selv? Siden man faktisk ikke vet hva som forårsaker matallergi, er det kanskje ikke så lett å svare på spørsmålet? Hvordan kan et lite barn som aldri har spist en peanøtt eller noen mat som inneholder peanøtter, være hyperallergisk mot nettopp peanøtter?
Tenk på dette; for mindre enn ett århundre siden ville du ikke kunne finne noen med peanøttallergi, idag er det ikke uvanlig for foreldre å gi læreren eller helsesøster en adrenalinsprøyte, slik at den er tilgjengelig dersom noen i nærheten av barnet så mye som åpner en pose snacks som «kan inneholde spor av nøtter».
Hva er galt med menneskekroppen når bare nærværet av en matvare som var fullstendig harmløs for få år siden, nå kan gi anafylaktisk sjokk med potensielt dødelig utfall?
Og hvorfor er dette først og frems et vestlig problem? Utbredelsen av allergi øker med foreldrenes inntekt og utdanning, og tilgjengelig helsevesen. Det øker ikke med forbruken av matvaren. I utviklingsland der forbruket av peanøtter er høyt, er allergi praktisk talt ukjent. I India, der peanøtter er en vanlig ingrediens i barnemat, finner man nesten ingen rapporterte tilfeller.
«Immunologer vil hevde at slike allergier er en abnormalitet i immunsystemet. Men dette synet er i strid med det Dr. Charles Richet, som identifiserte og navnga tilstanden anafylaksi i 1901, hevdet.» skriver Heather Fraser, historiker og forfatter av boken The Peanut Allergy Epidemic.» Richet beviste at anafylaksi er en uungåelig bivirkning av vaksinasjon. Det er en universell reaksjon på et hvilket som helst protein som injiseres direkte inn i blodet – den første injeksjonen sensitiverer, den andre injeksjonen eller det etterfølgende inntak av proteinet frigjør den livstruende reaksjonen.»
Richet mente likevel at vaksiner var nødvendig, og brukte det samme argumentet som er så utbredt i dag, at det er «til det beste for flertallet». Han skrev at anafylaksi er «kanskje en trist skjebne for den enkelte… Men det er noe som er viktigere enn vern av det enkelte mennesket og det er den nødvendige bevaringen av arten.»
Dette målet, bevaring av mennesekearten, skulle altså nås ved å beskytte hele verdenssamfunnet mot sykdom gjennom vaksinering. Et mål som rettferdiggjør de uungåelige tapene.
Vaksineindustrien forvandlet folk fra pasienter til medisinske forbrukere, og forbrukere som fryktet sykdommen mer enn bivirkingene fra behandlingen, omfavnet vaksinene.
Kort tid etter at difterivaksinen ble introdusert i 1895, ble tusenvis av barn syke eller døde av det legene kalte «serumsyke». Vaksinen ble fremstilt ved hjelp av serum fra hesteblod, et meget potent og farlig fremmedstoff for menneskets immunforsvar, og i 1906 forstod man at serumsyke var en systemisk allergisk reaksjon som kunne føre til anafylaksi, hevelse, sjokk, kvelning og død.
Serumsyke var det første menneskeskapte allergiske fenomenet.
Produsentene sluttet å bruke hesteblod, og musehjerner – som man oppdaget kunne føre til hjernebetennelse.
Men man hadde begynt å bruke en mer kostnadseffektiv og virkningsfull ingrediens; vegetabilsk olje.
Det andre massive allergifenomenet startet på 1930-tallet. Dette, som var historiens aller første tilfeller av matallergi, var forårsaket av én ingrediens; bomullsfrøolje. Raffinert bomullsfrøolje var blitt et primært hjelpestoff i de nye «vidundermedisinene» antibiotika og vaksiner. Men lave produksjonsstandarder førte til forurensede oljer, og proteinrik bomullsfrøolje ble distribuert til medisin- og matprodusenter. Bomullsolje-allergi nådde sin topp mot slutten av 1940-tallet, avtok gradvis og forsvant fra den medisinske historien. Dette kan spores tilbake til en ny endring i vaksineingredienser; etter andre verdenskrig ble bomullsfrøolje erstattet.
Denne erstatningen var billig, tariffbeskyttet og produsert i USA under strenge kontroller; peanøttolje.
Da penicillin ble oppfunnet i 1945, fant forskere fort at den ble skilt ut av nyrene innen tre timer, og gjort ineffektiv. For å forlenge penicillinets virkning ble det blandet med 4 til 4,8 prosent bivoks og peanøttolje. Dette gjorde at penicillinet ble langsomt frigjort i kroppen. For å ytterligere øke penicillinets effekt ble aluminium-monostearat tilsatt for å lage en løsning suspendert i peanøttolje, som holdt penicillin i blodet opp til 24 til 26 timer.
I løpet av 1970 og 1980 -tallet ble peanøttolje en vanlig ingrediens i vaksiner.
Samtidig begynte peanøttallergi hos barn å stige eksponensielt.
Men peanøttolje er en skjult ingrediens i vaksiner, ikke oppgitt i pakningsvedlegg eller innholdsoversikt. Dette ble avdekket i en amerikansk rettssak i 2010 der foreldrene til et seks måneder gammelt barn ble anklaget for Shaken Baby Syndrome. Dr. Harold E. Buttram MD presenterte retten for medisinsk bevis for den anafylaktiske reaksjonen den lille gutten hadde opplevd som resulterte i enorm hevelse og økt trykk i hjernen.
I sin publikasjon «Subdural Hemorrhages in an Infant Immediately Following Vaccination», påviste Bettram barnets allergiske reaksjoner til vaksiner gitt ved fire måneders alder.
Dr. Buttram, som var sakkyndig vitne for forsvaret, undersøkte og utarbeidet en tidsplan over de ulike vaksiner som ble gitt, sammen med barnets reaksjoner og helsepersonellets vitneutsagn vedrørende det eksplosive utbruddet av sprukket hemangiom i anskiktet umiddelbart etter injeksjonen mens barnet skrek dramatisk.
Buttram fant at gjærprotein og peanøttolje ble brukt som adjuvans, men ikke oppført i vaksinenes pakningsvedlegg. Hans påstand var at begge disse tilsetningsstoffene forårsaket tilstanden.
Dr. Dave Mihalovi skriver:
«Nyere bevis tyder på at rutinemessige barnevaskiner bidrar til fremveksten av kroniske allergiske problemer som eksem, øreinfeksjoner og astma. Et økende antall forskere og leger hevder at de fleste vaksiner permanent forstyrrer utviklingen av immunsystemet, og åpner for hypersensitive reaksjoner på matvarer og andre vanlige stoffer. Faktisk kan barnesykdommer som meslinger, kusma og kikhoste redusere risikoen for allergi, ifølge Konraid Kail, ND.
Vaksiner tetter våre lymfatiske organer og lymfeknuter med store proteinmolekyler som ikke har blitt tilstrekkelig brutt ned av våre fordøyelsesprosesser, siden vaksiner forbigår fordøyelsen ved injeksjoner. Dette er grunnen til at vaksiner er knyttet til allergi, fordi de inneholder store proteiner i sirkulerende immunkomplekser (CIC) eller «klinkers», som gjør kroppen allergisk.
Omtrent 20 prosent av barn kan vokse fra sine allergier, men med en økning av anbefalte vaksiner før fylte tre år, vil alvorlige allergiske reaksjoner trolig øke.
Egg er den nest vanligste matallergien i tidlig barndom. Ca. 1,5 til 3,2 prosent av alle barn under tre år har eggallergi. Det er fort blitt et anerkjent faktum at de med eggallergi bør rådføre seg med lege før de mottar en vaksinasjon. Dette er fordi vaksiner noen ganger dyrkes i cellekulturer fra kyllingembryoer og kan forårsake en reaksjon. Et eksempel på dette er MMR.
En av de første vaksiner gitt til barn, DTaP, inneholder kasein (melkeprotein). Kaseinallergi vises hos barn i de første månedene av livet. En annen vaksine gitt til barn ved to måneders alder er pneumokokk konjugat (PCV7). Hver serotype av denne vaksinen er dyrket i en soya peptonnæringsløsning. Soyaallergi er mest vanlig hos spedbarn, og merkes vansligvis ved tre måneders alder. Tilfeldighet?
Injeksjoner blir brukt for å skape allergi hos forsøksdyr. All matprotein gjenværende i vaksinen fra dyrkningsmediet eller fortynningsoljer når de injiseres sammen med et hjelpestoff kan føre til matallergi.»
–
–
Kilder:
Foodallergy.org
TheRefusers
Astma- og allergiforbundet
Vactruth
Vaccinetruth
Allergiviten.no
Whale.to
ReutersDrPalevsky.com
NCBI
Kategorier:Artikler
ÅPENBART 
Legg igjen en kommentar