I over ni måndeder har Spania vært foruten en tradisjonell nasjonal regjering. Og i møte med denne mangelen på sentral myndighet og planlegging har spanjolene gjort det umulige: de har overlevd uten en regjering.
New York Times rapporterte nylig om dette fenomenet;
«Etter to knallharde nasjonale valg i løpet av seks måneder, og med et mulig tredje valg i desember, har ingen partier vunnet nok seter eller greid å forme en koalisjon nødvendig for å danne regjering. For første gang i Spanias fire tiår som moderne demokrati, drives dette landet med 47 millioner innbyggere nå kun av et forretningsministerium.»
Spanske politikere advarte folket om at å la den nasjonale regjeringen forsvinne ville få katastrofale følger. Men som New York Times bemerker; «Krisen synes å ha gitt et glimt av livet slik det kunne være dersom politikerne bare trakk seg unna. For mange her har det ikke vært så ille.»
«Ingen regjering, ingen som stjeler fra oss,» sier Fèlix Pastor, lærer, til Times. Han sier videre at folk i Spania har det bedre uten en regjering fordi politikerne ikke kan forårsake mer skade. Rafael Navarro, en 71 år gammel apotekeier i Madrid, forteller Times at; «Spania ville klare seg helt fint hvis vi bare ble kvitt de fleste politikere og tre fjerdedeler av de statsansatte.»
Til tross for mangel på regjering for øyeblikket, fortsetter livet som før. Spanias trygdemottakere får fortsatt sine penger, og statsansatte mottar fortsatt lønn. Gatene flyter ikke over av søppel, og offentlige transportmidler fortsetter å gå.
Men det er noen store forskjeller fra livet med en nasjonal regjering. Spania har ikke vært i stand til å vedta nye nasjonale lover, håndtere utenrikssaker eller finansiere nye offentlige prosjekter. Dette betyr at ingen nye invaderende, autoritære lover kan vedtas av korrupte embetsmenn.
Selvfølgelig er lokale myndigheter fortsatt i stand til å gjennomføre prosjekter som gagner lokalsamfunnet. Santiago Lago Peñas, økonomiprofessor i Galicia i nordvest-Spania, forteller Times at «for den spanske borgeren er de regionale myndighetene de mest relevante.» Selv om det alltid vil kunne finnes korrupsjon, selv innenfor en lokal «regjering» eller styre, er lokalsamfunnet bedre i stand til å bekjempe slik oppførsel fra mindre, lokale institusjoner.
Det flotte med situasjonen i Spania er ar de fleste borgerne ser ut til å være mer enn fornøyd med å fortsette uten en nasjonal regjering. «Bare 2,3 % av de spurte i en meningsmåling foretatt av Spanias Senter for Soiologiske Undersøkelser, CIS, i juli mente at mangel på regjering var landets største problem,» rapporterer Vox.
Vox skriver videre; «Og det som er enda mer overraskende er at dette tallet blir stadig mindre ettersom folk blir mer vant til livet i et politisk limbo. «Vi klarer oss veldig godt uten en regjering, eller rettere sagt med en midlertidig, ‘koffeinfri’ regjering,» skrev økonom Gabriel Calzada i en artikkel i Expansion kort tid etter det andre resultatløse valget. Faktisk bemerket Calzada at 2016 startet med «kanskje det beste halvåret i spansk politikk på ti år.»
Hva betyr situasjonen i Spania for resten av verden?
Kanskje alle historiene vi har hørt om mennesker som går fullstendig av hengslene i mangel på statlige institusjoner kun har vært propaganda, skapt for å så tvil i hodet på massene.
Konseptet med ingen regler og ingen myndigheter er kjent som anarkisme. Anarkismen er også en bred politisk filosofi som utforsker ideen om et statsløst samfunn, og spør hvordan menneskeheten kan oppnå noe slikt. Ordet blir ofte misbrukt i deadstream (tidligere kjent som mainstream) media, men det betyr rett og slett at den enkelte er fri til å gå sin egen vei og ikke krenke andres friheter. Filosofien er mye mer kompleks og full av uenighet og divisjon, men respekt for individets evne til å leve fritt uten pålagt myndighet (statisme, kapitalisme, sosialisme osv.) er grunnlaget.
Selv om Spania neppe kan kalles et statsløst samfunn slik det er nå, er det et godt eksempel på hva folk vil gjøre når saten ikke kan, eller ikke vil, hjelpe folk. Myndighetene er ikke bare ofte dårlig utrustet til å hjelpe folk, men de er også bokstavelig talt en gjeng tyver som har slått seg sammen og erklært seg som de rettmessige eierne av de ulike geografiske landmassene kjent som USA, Spania, Israel, Colombia, Australia, Russland og så videre.
De kan rett og slett ikke overleve uten at folk kjøper ideen om at myndighetene er nødvendig. Ikke bare er myndigheten nødvendig, forteller de oss, men dens operatører må også stjele fra folk (også kalt beskatning) for å skape og opprettholde en regjering og holde oss trygge.
Dette er selvfølgelig løgn.
Man trenger ikke se lenger enn til Spania, Occupy Sandy og Common Ground Collective for eksempler på hvordan folk kan komme sammen og blomstre i regjeringenes fravær og fallitt. Det er opp til hver enkelt av oss å stå sammen og fokusere på løsninger som kan hjelpe oss fremover som art.
Hvis vi virkelig vil ta på oss denne oppgaven må vi våge å stille vanskelige spørsmål om myndighetenes natur og hvilken rolle, om noen, denne institusjonen vil spille i vår fremtid.
Denne artikkelen, med linker og kilder, kan du lese her.
Kategorier:Artikler
ÅPENBART 
Legg igjen en kommentar