I sin siste bok; «The war on guns – arming yourself against gun control lies» viser forfatteren John R. Lott Jr. at i årene mellom 1950 og 2010 forekom det ikke en eneste masseskyting i områder der publikum hadde mulighet til å bære våpen til selvforsvar.
Med andre ord, såkalte gun-free zones var alltid gjerningsmennenes valg.
Dette er stikk i strid med påstandene fra de som ønsker sterkere våpenkontroll om at disse våpenfrie sonene er sikre områder, og det viser at gjerningsmenne ikke velger sine mål tilfeldig, men plukker ut steder der det ikke ferdes folk som kan skyte tilbake.
Lott skriver; «Fra 1950 til 2010 skjedde det ikke en eneste offentlig masseskyting i områder der alminnelige sivile har lov til å bære våpen. Og over hele perioden fra 1950 til og med februar 2016, skjedde kun litt over én prosent av skytingene på slike steder.
Fra 1950 til februar i år skjedde altså bare litt over én prosent av masseskytinger utenfor våpenfrie soner.
Og for de som tror Lott bare finner på dette, sørger han for å gi full dokumentasjon – også, der det er mulig, over beslutningsprosessen bak hvordan mange av de mest profilerte angriperne valgte sine mål. Disse beslutningene viser seg å inkludere poenget med å unngå potensielle ofre som vil være i stand til å skyte tilbake.
For eksempel, avlyttingen av Khalil abu-Rayyan i februar 2016, en potensiell gjerningsmann i Detroit, avslørte at han ønsket å angripe en kirke fordi «de ikke får lov til å bære våpen i kirken».
Dylann Roof, den angivelige skyteren bak angrepet på Emanuel African Methodist Episcopal Church, planla først å angripe Charleston College, men ombestemte seg og angrep kirken etter å ha innsett at Charleston College hadde bevæpnede vakter.
Gjerningsmannen bak angrepet i Aurora Movie Theater forklarte i sin dagbok at han ikke valgte den nærmeste kinoen eller den største kinoen for sitt angrep, men istedet «et våpenfritt lokale». Lott skriver; «Han valgte den eneste kinoen innenfor områder tjue minutter fra sin leilighet som hadde forbud mot å bære skytevåpen.»
Og John Russel Houser, den påståtte drapsmannen bak angrepet i Lafayette Theater den 23. juli 2015, skal ifølge Lott ha valgt «en av bare to kinosaler i distriktet som hadde forbud mot skytevåpen».
Våpen-frie soner gir angriperen det som er nøkkelen til blodsutgytelse og terror: tid.
Med tilstrekkelig tid, kan gjerningsmannen drepe et stort antall mennesker, uavhengig av hva slags våpen han bruker og uavhengig av om magsinene er «høykapasitet» eller ikke. Lott illusterer dette ved å påpeke at Nidal Hasan, som den 5. novmeber 2009 stod bak angrepet i Fort Hood, bare var bevæpnet med en pistol, men var istand til å avfyre 220 skudd – fordi de han skjøt på ikke var bevæpnet med noe.
Her velger vi å bare i forbifarten nevne Anders Behring Breivik.
Lotts hovedpoeng er enkelt:
Gjerningsmennene bak masseskytinger unngår steder der hvor ofrene kan forsvare seg selv.
De jakter på ubevæpnede mennesker slik et vilt dyr jakter på svakere skapninger.
For å kunne drepe så mange som mulig og øke «publisiteten» angrepet vil få.
Les her.
Kategorier:Nyheter
ÅPENBART 
Legg igjen en kommentar