«WTC-tårnene og WTC7 er de eneste kjente tilfeller av total strukturell kollaps av høye bygninger der branner har spilt en betydelig rolle. Faktisk har branner aldri, hverken før eller etter 9/11, forårsaket total kollaps av slike høyhus med stålskjelett – og det har heller ingen naturlig hendelse, med unntak av jordskjelvet i Mexico City i 1985 der en 21-etasjers kontorbygning kollapset. Det eneste fenomenet som er i stand til å kollapse slike bygninger er en prosess som kalles «kontrollert nedrivning», der eksplosiver eller andre mekanismer blir brukt til å med hensikt rive ned bygninger.»
Dette er hentet fra en ny rapport publisert i Europhysics Magazine og skrevet av Steven Jones, tidligere professor i fysikk ved Brigham Young University; Robert Korol, sivilingeniør professor emeritus ved McMaster University; Anthony Szamboti, ingeniør i mekansik design med over 25 års erfaring fra luftfarts- og kommunikasjonsindustrien; og Ted Walter, leder for strategi og utvikling for Architects & Engineers for 9/11 Truth – en ideell organisasjon som idag representerer mer enn 2500 arkitekter og ingeniører.
I august 2002 startet The U.S. National Institute of Standards and Technology det som skulle bli en seks års etterforskning av hendelsene som kollapset tre bygninger den 11. september 2001. Etterforskningen konkluderte med at tvillingtårnene, samt World Trade Center Building 7, som ikke ble truffet av noe fly, kollapset som følge av branner og intens varme.
Men 15 år etter hendelsen er et økende antall arkitekter, ingeniører og forskere forsatt ikke overbevist om at denne forklaringen er riktig.
Noen av observasjonene som gjøres i Europhysics-rapporten er:
-Slike branner avgir som regel ikke nok varme, og varer ikke lenge nok i et gitt område til å generere nok energi til å varme opp store konstruksjonsdeler til det punkt hvor konstruksjonen svikter (temperaturen som kreves for at stålstrukturer mister nok styrke til å svikte avhenger av sikkerhetsfaktorene for konstruksjonen. Når det gjelder WTC7, for eksempel, var sikkerhetsfaktoren 3 eller høyere. Det vil si at 67% av styrken må være tapt for at stålstrukturen skal svikte, noe som krever at stålet må varmes opp til ca. 660°C).
-De fleste høyhus har brannbegrensende systemer (sprinkelanlegg), som ytterligere hindrer en brann fra å frigjøre nok energi til å varme opp stålet til nødvendig kritisk punkt.
-Byggelementene er beskyttet av brannsikre materialer, som er utformet for å hindre elementene fra å nå kritiske temperaturer innenfor spesifiserte tidperioder.
-Høyhus med stålskjelett er designet for å være «overdrevne» strukturelle systemer, slik at hvis en lokal feil oppstår vil det ikke resultere i et uforholdmessig sammenbrudd av hele strukturen. Man kjenner til tre tilfeller av stålkonstruerte høyhus som har gjennomgått delvis kollaps på grunn av branner og ingen av dem førte til total kollaps. Utallige andre stålkonstruerte høye bygninger har opplevd store, langvarige branner uten at det har ført til hverken delvis eller total kollaps. I tillegg til å måtte stå imot tyngdekraft og tidvise branner, må slike høyhus være konstruert for å motstå problemer som oppstår under andre ekstreme hendelser, da særskilt kraftig vind og jordskjelv.
-Tvillingtårnene ble konstruert nettopp for å tåle den ødeleggende kraften av å bli truffet av et passasjerfly.
Forfatterne av rapporten skriver videre;
«Den totale kollapsen av WTC7 kl. 17:20 den 11. september er bemerkelsesverdig fordi den eksemplifiserer alle tegn på en implosjon; bygningen falt i absolutt fritt fall i de første 2,25 sekundene av kollapsen, over 32 meter eller åtte etasjer. Overgangen fra stillestående til fritt fall var plutselig og fant sted i løpet av ca. et halvt sekund. Bygget falt symmetrisk rett ned. Byggets stålramme ble nesten fullstendig stykket opp og falt for det meste innenfor byggets eget område, og det meste av betongen ble pulverisert til små partikler.
Kollapsen var hurtig, og tok mindre enn syv sekunder. Gitt disse fakta bør enhver seriøs etterforskning vurdere hypotesen om en kontrollert nedrivning, om ikke til og med starte med en slik hypotese. Istedet ble NIST’s etterforskning (samt etterforskningen til Federal Emergency Management Agency, som gjennomførte en forstudie før NIST), påbegynt med den forhåndsbestemte konklusjonen at kollapsen var forårsaket av brann.»
Også NIST’s opprinnelige undersøkelser påpekte at; «Detaljene rundt brannen i WTC7 og hvordan den forårsaket bygningens kollaps forblir ukjent på dette tidspunktet. Selv om den totale mengden dieselolje på området inneholdt massiv potensiell energi, har den beste hypotesen likevel bare en lav sannsynlighet for å faktisk forekomme.»
I 2006 uttalte lederen for NIST’s etterforskning, Dr. Shyam Sunder; «Ærlig talt, så vet jeg ikke. Vi skjønner ikke helt hva som skjedde med bygning 7».
Rapporten fortsetter; «Det som er omtalt overfor er bare en brøkdel av tilgjengelige bevis som indikerer at flyene som rammet WTC og de påfølgende brannene ikke førte til tvillingtårnenes kollaps. Videoer viser at den øverste delen av hvert tårn ble oppløst i løpet av de første fire sekundene av kollapsen. Etter dette punktet finnes det ikke en eneste video som viser de øverste delene, som angivelig falt hele veien til bakken før de ble knust. Videoer og fotografier viser også en rekke høyhastighetseksplosjoner der fragmenter blir kastet ut fra enkeltvise steder. NIST referer til disse som «utbrudd av røyk», men evner ikke å analysere dem. NIST gir heller ingen forklaring på hvordan det meste av tårnenes betong ble pulverisert i løse luften, den nesten totale ødeleggelsen av stålrammene, eller hvordan det meste av dette materialet ble sprengt ut opptil 150 meter i alle retninger.»
Du kan laste ned eller lese dette nummeret av Europhysics Magazine her. Rapporten begynner på side 23.
Kategorier:Nyheter
ÅPENBART 