En ny studie av seksualitet og kjønn, gjennomført av de to fremste ekspertene på området, Lawrence S. Mayer og Paul McHugh (bildet) ved Johns Hopkins University, finner at det er ingen vitenskapelige bevis for teorien om at man er «født sånn», og at kjønnsidentitet ikke er en «egenskap uavhengig av biologisk kjønn». Forfatterne advarer mot den økende trenden der foreldre erklærer sine barn som transseksuelle og utsetter dem for hormonbehandlinger, adferdspsykologi og til og med «kjønnskorrigerende kirurgi».
Barn som uttrykker noen form for identifikasjon av det motsatte kjønn, vokser nesten alltid av seg disse uttrykkene, hevder de.
«Til tross for at det er stor vitenskapelig usikkerhet på området, blir drastiske tiltak foreskrevet og gitt til pasienter som enten identifiserer seg selv, eller som blir identifisert som transkjønnet. Dette er spesielt probelmatisk når disse pasientene er barn.»
«Vi finner rapporter der det er planlagt medisinske og kirurgiske inngrep for mange barn i førpuberteten, noen så unge som seks år og andre terapeutiske tilnærminger foretatt for barn så unge som to år.»
I Norge blir barn så unge som fem år dagnostisert og gitt behandling som transseksuelle.
«Vi mener at ingen kan bestemme kjønnsidentiteten til et barn på to år. Vi har reservasjoner om hvor godt forskere engang forstår hva det betyr for et barn å ha utviklet en forståelse for sitt eget kjønn. Men uansett dette er vi dypt bekymret for at disse terapiene, behandlingene og inngrepene synes å være uforholdmessige til alvorlighetsgraden av de problemene disse ungdommene opplever, og er i alle fall forhastet ettersom de fleste barn som identifiserer seg som et annet kjønn enn deres biologiske kjønn, ikke vil fortsette å gjøre det som voksne.»
«Dessuten er det mangel på pålitelige studier på de langsiktige effektene av disse tiltakene. Vi maner på det sterkeste til forsiktighet i forbindelse med dette.»
Rapporten, som er på 143 sider, fokuserer på de høye forekomstene av psykiske problemer, inkludert en selvmordsrate på hele 40% for transkjønnete. Forfatterne har vurdert hundrevis av fagfellevurderte studier innen epidemiologi, genetikk, endokrinologi, prykiatri, nevrovitenskap, embryologi og pediatri.
De fant at teorien om at mennesker «er født sånn» ikke støttes av vitenskapen. «Kun et mindretall av barn som opplever å identifisere seg som et annet kjønn, vil fortsette å gjøre det i ungdomsårene eller voksen alder,» og «ikke-heterofile og transseksuelle subpopulasjoner har høyere forekomst av psykiske problemer (angst, depresjon, selvmord), samt atferds- og sosiale problemer (rus, vold i nære relasjoner) sammenlignet med den generelle befolkningen.»
«Denne rapporten handler om vitenskap og medisin, hverken mer eller mindre,» skriver Mayer i en uttalelse. «Kulturelle og politiske trender bør ikke påvirke virkeligheten og hvor viktig det er å håndtere slike vanskelige og personlige problemer. Som borgere, forskere og leger opptatt av problemene LHBT-personer står overfor, bør vi ikke være dogmatisk forpliktet til noen spesielle synspunkter om innholdet av seksualitet eller kjønnsidentitet. I stedet bør vi være ledet av behovet til pasienter som sliter, og vi bør søke med åpent sinn å finne måter til å hjelpe dem å leve meningsfylte, verdige liv.»
«Ved gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen, finner vi at nesten ingenting er godt forstått i søken etter biologiske forklaringer på hva som fører til at enkelte individer føler at deres kjønn ikke samsvarer med deres biologiske kjønn. Funnene som eksisterer mangler ofte et godt utvalg, et langsiktig perspektiv og forklaringskraft.»
En viktig faktor som trenger å nærmere studier, er den høye forekomsten av psykiske helseproblemer i LHBT-subpopulasjoner.
Studien diskuterer også hvorvidt gener og hormoner er knyttet til seksuell atferd; at «seksuell orientering kan være ganske flytende gjennom mange menneskers livsløp, med en studie som estimerer at så mange som 80 prosent av mannlige ungdommer som rapporterer homofile følelser ikke lenger gjør det som voksne; en mulig sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og ikke-heteroseksualitet; den høyere risikoen for depresjon, rusmisbruk og selvmord blant ikke-heteroseksuelle; og det faktum at voksne som har gjennomført kjønnsskifte fortsatt uttrykker misnøye.
En studie fant at personer som har gjennomført kjønnsendring var omtrent fem ganger mer sannsynlig å forsøke selvmord og omtrent 19 ganger mer sannsynlig å dø av selvmord.
Ikke uventet har studien allerede møtt agressiv motstand fra LHBT-grupper, og denne kritikken er nok bare begynnelsen.
Professor Paul Kengor sier; «Forskerne som har våget å publisere denne uttalelsen har utvist et enormt mot. De har i utgangspunktet begått profesjonelt selvmord. De kreftene som fastholder «toleranse» og «mangfold» blant LHBT-brigadene vil nå trakssere og demonisere disse forskerne med den bitre kjønns-McCarthyismen som de fører, der de ødelegger eventuelle kritikere og dissentere. Disse forskerne har begått kjetteri overfor den sekulære progressivismen, og de vil nå bli straffet.»
«Studien utfordrer hele den homofile lobbyens agenda, og hvis den viser seg å være korrrekt vil den ha dype implikasjoner. De som forsøker å transformere og redefinere naturen, ønsker sårt å gjenoppfinne alt fra ekteskap og seksualitet til kjønn og det ufødte liv. All forskning og enhver seriøs forsker som står i veien for deres prosjekter vil bli hatefullt angrepet.»
–
–
–
Kategorier:Nyheter
ÅPENBART 
Legg igjen en kommentar