Etter valget i Iran 26. februar meldte avisene at det endte med et «valgskred for de reformvennlige» som er «for økt frihet og engasjement mot Vesten». For eksempel i VG her, Dagbladet her og ABCNyheter her.
Men her tar nyhetsmedia feil. Igjen.
Clifford D. May skriver; «Valget ved utgangen av februar har tilsynetlatende styrket stillingen til President Hassan Rouhani. Riktignok er han sofistikert og pragmatisk, men «Rouhani er ikke en moderat, han kjører en hard linje». Disse ordene ble nylig uttalt av Wendy Sherman, tidligere statssekretær.»
«Irans mektigste statlige organ er Vokterrådet. Dets 12 medlemmer blir ikke valgt. Seks av dem oppnevnes direkte av øverste leder, og seks foreslås av rettsvesenet og godkjennes av Majilis, den iranske nasjonalforsamlingen.
I forrige måneds valg stemte iranerne til Majilis. Kandidatene måtte ha blitt godkjent av vokterrådet og de som ble sett på som reformister eller moderate, ble diskvalifisert. Lover vedtatt av Majilis må også først passere Vokterrådet.
Iranerne stemte også til Ekspertforsamlingen, geistlige som har som viktigste oppgave å velge den neste øverste leder når Ayatollah Khameini dør. Khameini er 76 år og skal ha svært dårlig helse. Kandidater til denne stillingen må også ha Vokterrådets godkjenning – noe som betyr at reformister og moderate ikke trenger å søke.
Likevel, som nevnt av Saeed Ghasseminejad, min kollega ved Foundation for Defense of Democracies, har mange medieoppslag gitt inntrykk av at «diskvalifiserte reformister på en eller annen måte stod opp fra de døde og dominerte valget. Resultatene viser imidlertid at i Ekspertforsamlingen har de radikale vunnet 75 prosent av plassene, mens resten ble delt mellom uavhengige og den pragmatiske alliansen ledet av Rouhani og ex-presidentene Hashemi Rafsanjani og Mohammad Khatami.»
Mr. Rouhani ble, som du kanskje husker, valgt til president i 2013, fire år etter at et åpenbart rigget presidentvalg førte til et masseopprør som ble hensynsløst undertrykket. Da som nå fikk Mr. Rouhani mye skryt for hans antatte moderasjon. Storbritannias avis The Guardian spådde at Iran nå var «på randen av en ekstraordinær politisk transformasjon». I virkeligheten har menneskerettighetssituasjonen bare vokst seg verre og støtte for terrorister i utlandet har økt. Mr. Rouhani ble aldri den øverste lederens rival. Han har i stedet vært den øverste lederens lojale tjener og rådgiver.
Vi kan anta at han har rådet den øverste leder å vedta en strategisk tålmodighet, bygge Irans økonomiske og militære styrke på et tidspunkt da han har oppfattet, og ikke uten grunn, en økende europeisk og amerikansk svakhet.»
Les her.
Kategorier:Nyheter
ÅPENBART 
Legg igjen en kommentar